Da er første stripe av ParaEtaten forhåpentlig på nett.

Hei sann og velkommen til nettserien ParaEtaten. Hyggelig at du ville lese den, og jeg håper du kommer tilbake. Det legges ut en ny stripe hver mandag, onsdag og fredag. Skriv gjerne en kommentar hvis du har noe på hjertet, eller du kan sende en e-post.

Denne serien begynte i begynnelsen av juli 2008, så den er ganske fersk. Man kan se stilen, og figurene, utvikle seg en del, for dette er min første ordentlige stripeserie, så jeg har mye å lære og må prøve meg fram.

I tillegg til striper skal jeg også legge ut blogginnlegg, men de følger ikke noe bestemt skjema. De kommer når jeg har noe å skrive .

Kos deg med stripa!

-Magne-

Jeg var og så The Dark Knight denne uka, og du store alpakka, for en bra film. Jeg tror det var den beste superheltfilmen jeg har sett (Ja, jeg vet at Lynvingen ikke har noen superkrefter, men du skjønner). Det var veldig dyster, og Heath Ledger var intet mindre enn fabelaktig i sin rolle og gestaltet en Joker som var virkelig ond. Fikk en guffen følelse hver gang han dukket opp på kinoduken – strålende ond latter. Men filmen druknet heldigvis ikke i mørke, det var action det swingte av, magistern. Og Christian Bale er den første som har klart å gi Bruce Wayne/Lynvingen dybde. Aaron Eckhart imponerte også. Vet ikke om jeg har sett ham i noen andre filmer, jeg. Og så har vi selvsagt min gamle favoritt Gary Oldman. Han spiller godt, selv om han ikke har så mye å spille på i denne filmen. Stilig bart. Vel, jeg anbefaler alle å se den. Det blir nok lenge til denne filmen blir overgått i tegneseriefilmsjangeren. Men jeg krysser fingrene for Watchmen neste år.

“Åffer err’u så alvorli?”

Sist mandag kom Frida og jeg tilbake fra to ukers ferie i trivelige Trøndelag, nærmere bestemt Inderøy. Det var et herlig opphold hos mine foreldre i bygda Sandvollan. Dagene gikk med på avslapning, kubb-spill, hesteskokasting, kaffedrikking, bærplukking, byturer til Steinkjer og ikke minst, turer rundt på Den Gyldne Omvei, som er et turistorientert samarbeidsprosjekt mellom små foretak på Inderøy. Vi konsentrerte oss om dem som laget lokal mat (og serverte kaffe). Så da vi dro tilbake til Oslo, hadde vi med oss en bag  med mat – spekepølser, oster, honning, sennep, flatbrød med mer. Selv om vi har forlatt Trøndelag, så kan vi fremdeles kjenne smaken av det i en tid framover.

Det var godt å ha ferie og kjempehyggelig å treffe familien igjen. Fikk slappet av, og har nå forhåpentlig ladet batteriene til høsten. Og det var gøy å se kollegene igjen.

Forrige uke var en ganske svensk uke. På torsdag 4. september var Frida (som også er svensk) og jeg og så et show med Jonas Gardell på Christiania Teater. Det var superdupert! Gardell er mester på scenen og holdt publikum i sin kule hule hånd. Hvis du noen gang får muligheten til å gå på et (eller flere) av hans show, så benytt sjansen. Du blir ikke skuffet.

Og hva mer gjorde uken svensk? Jo, jeg oppdaget at paratetaten.no hadde fått sitt første besøk fra Sverige. We’re going international, baby!

På pondus.no, nærmere bestemt på undersiden Rogers venner, kan man nå lese om ParaEtaten, kommentere serien og gi tilbakemeldinger. Det hadde vært fint om noen gjorde det, må jeg si.

I tillegg vil jeg si at dette er en stor ære for meg og jeg er stolt som en hane som er kjempestolt.

I dag, 15. september, fyller storestøstera mi år. Gratulerer med dagen, Berit!

Åbåi, nå er det lenge siden jeg har skrevet et innlegg. Det beklager jeg. Det var jo meningen at denne bloggen skulle være ganske aktiv.

Som du kan se, har jeg begynt å eksperimentere med farger på striper. Jeg vil gjerne høre hva du som leser syns om det, og gjerne hva du syns om det sammenlignet med svart-hvitt-striper og striper med grånyanser. Jeg har vel også lagt om tegnestilen litt, og etter responsen på Rogers venner har brukt en del tid på å tenke på hvordan serien skal være, så kanskje vil du også legge merke til andre forandringer.

Jeg håper ParaEtaten faller i smak.

Aftenposten skriver om nordmenns syn på offentlige etater, men skuffende nok er ikke ParaEtaten nevnt.

Hvis du er sugen på å lese flere tegneserier, kan anbefale de to trykksakene jeg for tiden leser.
Den ene tegneserie kan man kjøpt i en vanlig kiosk eller matbutikk, og er den kjente serien Tommy og Tigern av Bill Watterson. For en tid tilbake byttet serien forlag og fikk med det også en ny profil. For meg var hovedserien et svært hyggelig gjensyn. Jeg tror jeg har lest 99 prosent av all T&T-materiale, men jeg hadde glemt for fantastisk bra serien er. I tillegg er det nye T&T-bladet spekket med gode biserier. Mine favoritter er den klassiske serien Pogo og Bone.

Hvis du er innom en skikkelig tegneseriebutikk, kan du jo sjekke ut min andre anbefaling: “A Life Force” av Will Eisner. Den ble første gang utgitt i 1983, og den ble også utgitt på norsk under navnet “Livskraft”. Det var i denne versjonen, på Steinkjer folkebibliotek,  jeg oppdaget denne fantastiske historien. Will Eisner er en forteller av rang og en mesterlig tegner. I “A Life Force” forteller ham i noen mennesker i en bygning i Bronx, New York i tiden etter børskrakket i 1929. Anbefales på det groveste.